Blogg

April 2013:

I vår husholdning har vi forsøkt oss på kredittkort. Det kan fungere greit dersom man alltid betaler inn alt det man skylder på første regning, i stedet for å dele opp beløpet. En dag oppdaga jeg at vi hadde mista kontrollen. Et kredittkort var maksa ut og sto med en gjeld på 30.000 kroner. Det eneste som blei betalt var rentene, og lånet hadde vokst seg stort og vondt helt til det nådde maksgrensa.

Det likte jeg ikke.

Vi kunne ha gjort som de sykeste gjeldsslavene og betalt 400 kr i måneden resten av livet, men vi har delvis felles økonomi, og jeg nekter å bruke pengene våre på sånt.

Jeg blei sinna.

Jeg kunne pakka sakene mine og dratt min vei, men i stedet tok jeg opp problemet og sa: “Jeg kan betale de 30.000 for deg med sparepengene mine, hvis du gir meg kredittkortet slik at jeg kan klippe det i stykker, og du må love meg å aldri skaffe deg kredittkort igjen.”

Jeg er flink til å spare. Jeg klarer meg fint uten stort hus, dyr mat, øl, røyk, bil, kjæledyr og barn. Derfor klarte jeg å spare opp nok til å betale ut hele kredittkortgjelda.

Dette prosjektet tok flere uker. Jeg var sinna og lei fordi denne gjelda hadde dukka opp, og jeg fikk utløp for aggresjonen ved å skrive historier da jeg sto på jobben. Jeg skreiv i alle ledige øyeblikk jeg hadde, og siden jeg jobba i min egen bedrift, trengte jeg ikke å føle at jeg kasta bort arbeidstida. Jeg fikk jo ikke timelønn.

Her er historiene som jeg skreiv i april 2013:

—

Uke 14:

Jeg var ute på gåtur med en turkamerat i dag. Vi var ute og så på havet, men for å komme oss til turstedet kjørte vi bil. Da kjørte vi forbi en mann som gikk tur langs veien. Han er en lokal kjendis fordi han er så totalt løsrevet fra det moderne samfunnet som vi andre lever i. Folk flest har moderne ting som han ikke har. Vi har ofte en personlig telefon, som gjør at vi er tilgjengelige hele tida og aldri noen gang klarer å settes oss ned uten at telefonen plutselig kan ringe. Folk flest har også en rekke personlige gjøremål, som å vaske klær, sjekke posten og betale alle regningene som henger på kjøleskapet. I tillegg har nok de fleste et lån eller to, og en forpliktende jobb som de trenger for å kunne betale de forpliktende regningene.

Dette har ikke den vandrende mannen.

Jeg vet hva han heter, men jeg vil ikke skrive navnet hans her.

Han har ingen forpliktelser. Han har stort sett ingen ting å gjøre, bortsett fra primærbehovene som å spise og sove. Hvis ryktene er sanne, så sover han i et telt på stranda, og tjener penger til mat ved å pante flasker som han finner langs veien. Han går til byen, som ligger et par mil i fra der han bor. Han bruker tida på å nyte sollyset og naturen i vår naturskjønne kommune.

Han trives.

Han har sagt nei til alt.

Han har sikkert oppdaget, en gang for mange år siden, hvor stressende og fengslende samfunnet er, og selv om alle syntes han var gal, så sto han på sitt og satte sin egen frihet først.

Han er den mest frigjorte jeg vet om.

Jeg vil ikke bli som han.

Jeg har et mål om å bli litt friere, men ikke fullt så fri som ham.

Jeg vil bli kvitt unødvendige lån, unødvendige ting og unødvendige regninger, og bare holde meg til det som er nødvendig.

Hva er nødvendig? Her er noen eksempler på hva som er unødvendig:

Jeg har et unødvendig lån. Det er et kredittkortlån på nesten 30.000 kroner, og det koster meg omtrent 400 kroner i måneden i renter. Samtidig har jeg 30.000 kroner på sparekontoen, som gir meg ca 5 kroner i måneden i renteinntekter. Hvis jeg hadde brukt alle sparepengene mine på å betale ned kredittkortlånet, så hadde jeg spart ca 395 kroner i renter hver måned. Bør jeg gjøre det? Ja. Har jeg gjort det? Nei, ikke ennå.

Jeg har også noen unødvendige telefonsamtaler. Noen av dem har jeg skrevet om før, men i tillegg kommer telefonsalg. Telefonselgere vil bare selge meg ting som jeg ikke har bruk for. Vil jeg bli med i porselensklubben og få figurer tilsendt i posten? Ikke? Hva om det er veldig billig? Nei, takk. Ikke engang om den første figuren er gratis, sammen med en gratis kulepenn i velkomstgave.

Hva med unødvendige regninger? Har jeg det? Jeg hadde det. Jeg abonnerte på Nemi en stund, fordi det er et veldig fint blad. Jeg liker tengningene. Jeg leste en del av dem, men etterhvert blei de liggende og samle seg opp uten at jeg leste dem. Flere blader kom og flere regninger kom. Det var unødvendig.

På jobben har jeg lært å sette konkrete mål. Det å bli friere er et abstrakt mål. Man kan ikke oppnå det uten å formulere det som et konkret mål, eller flere konkrete delmål. Hva skal jeg gjøre for å bli friere?

Delmål 1: Betale ned kredittkortlånet. Da mister jeg sparepengene, men vi sparer likevel penger på det. Dersom jeg setter de 395 kronene i banken hver måned, vil jeg før eller siden ende opp med en sparekonto med 30.000 kroner igjen. Det høres nesten for godt ut til å være sant.

—

Uke 15:

Forrige uke satte jeg meg et mål om å bli kvitt all kredittkortgjeld, og jada, jeg har faktisk gjort noe med det. Vi har felles økonomi til å dekke sånne utgifter som renter på kredittkortgjeld, og derfor regner jeg dette som min egen gjeld, selv om det ikke står i mitt navn. Jeg har tatt opp temaet på nytt, og denne gangen føles det mer virkelig. Vi ble enige om å bli kvitt denne gjelda når neste regning kommer.

—

Uke 16:

Det viste seg å bli litt knotete å få betalt ned gjelda. Vi var enige om at jeg skulle få lov til å betale resten av lånet når neste regning kom. Regningen var sendt på e-faktura som jeg ikke kunne betale fordi den ikke sto i mitt navn. Jeg har overført beløpet, og venter på at hele regningen skal bli betalt som avtalt.

Så skal jeg brenne kredittkortet.

—

Uke 17:

Det ser ut til at kredittkortgjelda har blitt betalt ned. Jeg har klippet kredittkortet i to. Det var et mastercard.

Da gjenstår det bare fem lån i fire forskjellige banker. Jeg liker ikke å måtte forholde meg til så mange forskjellige banker, så jeg holder på med å samle noen av dem i én bank. Såkalt refinansiering. Det vil dessuten gi en bedre rente.